Husfluen, kufluen, stikkfluen/stallfluen og store betestikkflue

Husfluen (Musca domestica) er vanlig i fjøs og stall og kufluen (Musca autumnalis) er vanlig på beite. De lever av sekret fra munn, nese, øyne, kjønnsåpninger og sårsekret og svette. Aktiviteten kan føre til spredning av bakterier og parasitter. Dette er således ikke fluer som stikker, men deres aktivitet er svært irriterende for hesten.

Stikkfluen/stallfluen (Stomoxys calcitrans) er vanlig i og omkring fjøs og stall og den store betestikkflue (Haematobosca stimulans) er vanlig på beite. Dette er stikkende og blodsugende fluer. Deres stikker er ubehagelig og spyttet fra fluene kan gi lokale hevelser (klumper i varierende størrelser), med dertil hørende kløe.

Ovennevnte fluer kan overføre larvestadiet til nematodene (rundormene) Habronema microstoma, Habronema muscae og Draschia megastroma og forårsake sommersår og øyemark hos hest. Det voksne stadium av disse nematoder lever i hestens mage hvor de formere seg og frigir egg som forlater hesten med avføringen. I avføringen klekker disse meget små egg ganske hurtig.

De nevnte fluene legger sine egg i hestens avføring. Når flueeggene klekker og blir til larver, kan disse oppta de meget små nematodelarver. I fluelarven/fluen utvikler nematodelarven seg fort og vandre frem til fluens munn, hvor fra den kan overføres til hesten. Fluene er således mellomvert.

Fluer infisert med nematodelarver legger fra seg nematodelarvene i fuktige områder på hesten (rundt øyet, nese, munn, penis) eller i åpne sår. Men et stikksår fra en stikkflue, infisert med nematodelarver, er nok til at starte opp et sommersår.

Larver som hesten slikker i seg og svelger, forankre seg i hestens magevegg (slimhinden) og utvikler seg til voksen nematode (og en ny syklus kan starte). For å bryte denne syklusen, behandles med ivermectin på senhøsten.

Utviklingen av sommersår/øyemark avhenger av om hesten er overfølsom mot habronemalarver. Glukokortikoider, som en del av behandlingen, vil derfor ha en positiv effekt.

Sommersår (cutaneous habronemiasis):
Dette er sår infisert med habronemalarver. De heler ikke i sommerhalvåret og utvikler varierende grader av granulasjonsvev. Dette kan vokse til svulstliknende klumper. Såret forsvinner dog vanligvis i vinterhalvåret. Larven overvintrer ikke i såret.

Øyemark (conjunctival habronemiasis):
Dette er sår eller utvekst i øyeregionen infisert med habronemalarver. I dette tilfelle har fluen deponert habronemalarver tet ved øyelokkskant /øyekrok. Et sår er ofte rundt og blir sjeldent mer enn 2 cm, men der er eksempler på ekstremt store sår. Oppfører seg ellers som sommersår.

Klegg

Klegg (Tabanidae) er fellesbetegnelse for en større fluefamilie. Deres bitt er smertefull og kleggen er derfor plagsom både for dyr og mennesker og kan stresse hester ganske meget. De er aktive om dagen, spesielt på varme og solfylte sommerdager. Et unntak er regnklegg (Haematopota) som også er aktiv i overskyet vær.

Det smertefulle stikket får ofte dyret til å reagere således at blodsugingen avbruttes. Kleggen vil derfor forsøke en ny plass på dyret eller oppsøke et nytt offer. Derved kan den overføre sykdomsorganismer fra dyr til dyr. Dette anses dog ikke som noe stort problem i Nord-Europa. De grove stikkene bløder ofte etter kleggen er ferdig, hvilket vil tiltrekke andre fluearter.

Det er 32 registrerte klegg-arter i Norge med en vis variasjon i utseende. Blant disse artene er de fire vanligste slektene Regnklegg (Haematopota), Blindinger, (Chrysops), Hybomitra (som ikke har norsk navn) og Storklegg (Tabanus). I slekten Storklegg finner vi Kuklegg (Tabanus bovinus) som sammen med Mørk kjempeklegg (Tabanus sudeticus) er den største i Norge (18 til 23 millimeter lang). Kuklegg kalles ofte feilaktig hestebrems.

De kjemiske midler vi normalt bruker for å holde fluene borte, har liten til ingen effekt på klegg.

Lusfluer

Hestelusflue (hippobosca equina) er ganske sjelden her i landet. Det er en noe flattrykt flue med vinger, ca. 8 millimeter lang. Fluen suger blod rundt hestens endetarmsåpning, på innsiden av lårene og (hos hopper) ved juret.

Hjortelusflue (Lipoptena cervi) er blitt mer alminnelig. Den er mindre enn hestelusfluen og slipper vingene etter at ha slått seg ned på vertsdyret. Den klekkes på høster og setter seg i buske og liknende til en passende vert kommer forbi. Selv om hesten ikke er naturlig vert, kan hjortelusflue slå seg ned på denne. Som hestelusfluen suger den blod rundt hestens endetarmsåpning og på innsiden av lårene. Stikkene er ganske smertefulle og stikkstedet kløende. En ganske stressende opplevelse for hesten.

Lusfluer bekjempes med tidligere omtalte kjemiske midler.