Equine granulocytic anaplasmose

Den viktigste flåttbårne sjukdommen hos hest i Norge er granulocytic anaplasmose. Den kjennes også under navne som Anaplasmosis , Equine Granulocytic Ehrlichiosis, EGE og Ehrlichiosis.

Inkubasjonstiden er 8 til 12 dager.

Bakterien Anaplasma phagocytophilum infiserer de hvite blodceller (leukocyttene), mer spesifikt de neutrofile granulocytter, som utgjør ca. 60 prosent de hvite blodceller. Den lever og formerer seg således innen i de hvite blodceller.

Sykdomsutviklingen avhenger av hestens alder. Hester over 4 år viser vanligvis de karakteristiske infeksjonstegn som
1) høy feber de første par dagene (39,4 º til 41,3 ºC),
2) plettvise blødninger på slimhinnene (petekiale blødninger),
3) icterus (gulsott),
4) nedstemthet og redusert matlyst,
5) væskeansamlinger (ødemer) som kan forekomme i benene, på buken og i forhuden hos hannhester og
6) ustødig gang (ataxia).
Alle symptomer trenger ikke å være tilstede samtidig.

Responsen er god ved behandling tidlig i forløpet og enkelte hester kommer seg uten behandling. Hester som har overstått sykdommen er immune i ca. 2 år.

Flått

Det er to flåttfamilier hvor av den viktigste er ixodidae. I denne familien er skogflått (Ixodes ricinus) den viktigste i Norge (og ellers i Nord Europa). Skogflåtten har stor betydning fordi den kan overføre virus, bakterier og encellet parasitter til mennesker og dyr. Flåtten er aktiv fra februar til november, men er mest aktiv fra mai til september.

Skogflått

Skogflått (Ixodes ricinus), som blir ca. 3 år gammel, bruker verter tre ganger i sin utvikling fra egg til voksen, nemlig som larve, som nymfe og som voksen. Men som voksen er det kun hunnflåtten som suger blod. Hannens oppgave er å befrukte hunnen og hunnens oppgave er da å bruke blodet til å utvikle egg (2000 til 3000 egg).

Det går ca. et år mellom hver gang den suger blod på ny vert og den suger således blod bare tre ganger i livet. Perioden den suger blod varier fra tre til fjorten dager, alt etter utviklingsstadium og kjønn. Dens liv som parasitt er derfor kun ca. tre uker i løpet av dens tre år lange liv.

Inntak av blod er avgjørende for flåtens utvikling og overlevelse og det er i den forbindelse, at den kan oppta og videreføre sykdommer. I tillegg kan sykdommer videreføres til dens egg og derved de øvrige utviklingsstadier. Dette har betydning for dyr hvor det overveiende er voksen flått som suger blod.

Følgende mikroorganismer er blant dem som kan overføres av skogflått:

Bakterier:
1) Borrelia burgdorferi som er årsaken til borreliose hos
mennesker (Lyme borreliose),
hund og
hest.
2) Anaplasma phagocytophilum som er årsaken til granulocytic anaplasmose hos
mennesker (human granulocytic anaplasmosis, HGA),
hund (canine granulocytic anaplasmosis),
hest (equine granulocytic anaplasmosis),
storfe (sjodogg) og
småfe (sjodogg).
Det kan være en vis genetisk variasjon hos Anaplasma phagocytophilum alt etter hvilken art den isoleres fra og en variasjon isolert fra en art, trenger ikke å være sykdomsframkallende hos en annen art.
3) Staphylococcus aureus forårsaker generelle infeksjoner med abscesser (pyemi) og leddbetennelser hos lam.

Virus:
1) Louping ill ("byksesjuke") er en virusinfeksjon hos storfe og småfe som forårsaker hjernebetennelse (encefalitt).
2) Skogflåttencefalitt (tick-borne encephalitis, TBE) hos mennesker som skyldes infeksjon med TBE-virus.

Protozoer/parasitter:
1) Babesiose (piroplasmose) hos storfe er forårsaket av parasitten Babesia divergens (nær beslektet med malariaparasitten).