Melkefeber hos sau

Melkefeber hos sau ses vanligvis de siste 4 til 6 uker før lamming og ofte i forbindelse med stress, men kan også forekomme i ukene etter lamming. Årsaken til melkefeber er et redusert nivå av kalsium (og eventuelt magnesium) hos sauen.
Spesielt i den siste delen av drektigheten «suger» fostrene mange mineraler (som kalsium og magnesium) ut av sauens blod, til mineralisering av skjelettet. Likeledes bruker sauen store mengder kalsium/magnesium til produksjon av melk etter lamming. Stress er således kun den utløsende faktor hos sauer, som ligger på vippen til å få melkefeber.

Melkefeber må helst behandles så fort som mulig. Noen dyr kan dø ganske hurtig, medens andre kan ligge i mange timer og fortsatt bli friske. Det er således vanskelig å avgjøre på forhånd, hvor meget tid man har på seg.

De første symptomene på melkefeber er u-stødighet og muskelsitring. Dyret virker slapt og spiser ikke. Har det lagt seg, ligger det ofte med hengende hode og ører, halvlukkede øyne og bakbenene strukket bakut. Ørene er kalde og kroppstemperaturen ofte redusert (mindre enn 38,3 ºC). Det er ingen avføring.

Behandling av melkefeber er ofte en kombinasjon av intravenøs (i blodet) behandling og subkutan (under huden) behandling. Behandlet man direkte i blodet brukes Calcimag eller Calcikel. Behandler man under huden (subkutant) brukes kun Calcikel (50 til 100 ml). Har man Glukokalk stående fra forrige århundret kan det fortsatt brukes i en krisesituasjon. Man blander 20 g Glukokalk i 100 ml kokende vann. Når blandingen har kjølnet ned til kroppstemperatur, kan denne gis subkutant. Blandingen holder til et dyr på 100 kg.

Kalktilskudd som gis direkte i munnen må kun gis til dyr som står. Dyr som er så syke at de ligger, har redusert synkerefleks. Det er derfor stor sjanse for feilplassering av medisinen. Ut over det stresser det dyret unødvendig og den medisinske effekten er begrenset.